Montør Pavle Kostić har jobbet sammen med planingeniør Håvard Stette Rørvik i over to år. I sin nye avdelingslederrolle skal Stette Rørvik ansette flere montører og anleggsarbeidere. Sammen med kollega Kostić forteller han om hvordan samkjøringen mellom plan og felt gjøres best.
Pavle, hvordan beskriver du en god planingeniør?
«Det er en som er godt forberedt og som har vilje til å finne løsninger. De må også være åpne,» sier Kostić. «Det er viktig at planingeniørene respekterer erfaringene og observasjonene til dem som jobber i felt. Gjensidig respekt er jeg vant med i BraCom. Tidligere har jeg også jobbet med planingeniører i andre bedrifter der de er svake til å tilpasse seg når vi i felt anbefaler realitetsbaserte endringer. Man må følge terrenget, ikke kartet!»
Håvard, hvordan beskriver du en god montør?
«De er allsidige, nøyaktige og løsningsorienterte.»
Stette Rørvik sier han setter pris på Kostićs presise stil, kombinert med tilpasningsdyktighet. De to står midt i et borettslag på Grefsen i Oslo, der de samarbeider for å minimere belastningen på lokalmiljøet der de bygger ut. «Vi leverer fibernett til dette borettslaget på vegne av GlobalConnect. Etter befaringen i oppstart, varierer det hvor ofte det trengs for meg å være i felt. Siden jeg har en løsningsorientert og faglig sterk kollega som Pavle i felt, flyter informasjonen godt med raske telefonoppdateringer», sier Stette Rørvik. «Med tillit mellom kollegene, trengs det mindre oppfølging, begge veier.»
Sammen med de andre borettslagsprosjektene til BraCom, ligger Akebakkeskogen foran skjema i tid og og kost i første kvartal i 2026.
Hvilke grep tar dere tidlig for å forhindre forsinkelser i et prosjekt?
«Et borettslag kan ha mange hundre beboere, og det er ikke alltid tilstrekkelig å forholde seg kun til styret», anbefaler Stette Rørvik. «Jo tidligere og tydeligere man kommuniserer med beboerne, jo mer effektivt flyter arbeidet, det er min erfaring!»
Hva slags problemer kan dukke opp plutselig, selv med den beste planlegging?
«Jeg har jobbet både i Norge og i Serbia, og jeg kan bekrefte at man støter på alle slags problemer og alle slags personligheter på kort varsel», sier Kostić. «En enkeltperson føler kanskje ikke at de er blitt informert om utbyggingsprosjektet, og nekter adgang til privat eiendom. Det kan oppstå tillitsproblemer, kanskje knyttet til språk eller kulturelle utfordringer. For meg som er serber, selv med flytende skriftlig og muntlig norsk, må jeg innrømme at noen norske dialekter gir meg en utfordring! Da gjelder det å ha vilje til å finne en løsning, og ringe rundt til man har funnet den riktige ressursen til å få prosjektet tilbake på skinner.»
Kostić sier at han har arbeidet rundt tre år i Norge som montør, og at han tidligere har variert arbeidserfaring fra telekom i Serbia, som inkluderte kompleks prosjektstyring. Han har et 360 graders blikk på infrastruktur-prosjekter. «I BraCom fungerer teamene veldig godt», sier han. «Min erfaring er at prosjektlederne er tett på montasje og anlegg, og at de lytter.»
Hvilke tips har du til montører som er nye i bransjen?
«De lykkes best som er fleksible. Man må trives med utfordringer og med å løse problemer», sier Kostić. «Kom deg vekk fra mobilen, vil jeg også si. Du må være våken og følge med hele tiden under opplæring. Kunnskapen sitter ikke hvis du lar deg distrahere.»
Og du, Håvard, som planingeniør, hva er de finansielle gevinstene man henter inn på å jobbe med dyktige montører i felt?
«Montører og personell på sted har et bedre innblikk i problemene», sier Stette Rørvik. «De er viktige for å lykkes med aktiv forvaltning av prosjektporteføljen. Da utfører vi justeringene fortløpende, og sparer kostbart dobbeltarbeid. Gode eksempler er montører som hjelper oss i å jobbe konsentrert, med effektiv utnyttelse av dyre anleggsmidler.
